På bussen, på vei til jobb, og på stien fra toget frem til kontoret, hadde jeg en blogg ferdig i hodet. Men... jeg hadde ikke printer eller USB-stick med meg, så den ble ikke lagret noe annet sted enn i den noe utdaterte harddisken i hodet mitt.
Uff, det var dumt. Den hadde blitt bra. Det er jeg helt sikker på. Den inneholdt både ambulansesjåfører og Per Ditlev-Simonsen. Ja, ja...
tirsdag 21. august 2007
søndag 19. august 2007
Historien om Em
For 7 år siden var jeg en 21 år gammel høygravid student.
I dag er jeg en 28 år gammel fulltidsjobbende alenemor.
Det begynte med Em.
Hun varslet om at hun hadde begynt å vokse ved å gi sin mamma magesmerter hver eneste natt. Mammaen gikk til legen og legen sa: "Er det noen sjanse for at du kan være gravid?". "Ja", sa mammaen "men jeg er ganske sikker på at jeg ikke er det". Legen visste nok mer enn mammaen :)
Pappaen til Em ble overlykkelig. Det å bli pappa skremte ham ikke på samme måte som det skremte mammaen til Em.
Em ventet 9 dager etter ultralydtermin med å kjempe seg ut fra varmen i livmoren. En oktobernatt i år 2000 ble hun født. Klokken 04. 3 dager før mammaen fylte 22.
Å se henne ligge i sengen på sykehuset var, for meg, surrealistisk. Jeg følte at det var jeg som lå der, eller en del av meg. Hun var prikk lik meg. Det var rett og slett veldig rart å se den lille, fantastiske babyen ligge der, og samtidig føle at det var meg selv som lå der.
Hun er fortsatt veldig lik meg!
Em ble ei lita trønderpi. Hun begynte i studentbarnehage og hun viste seg å være meget bestemt. Mammaen var redd for at den lille jenta var uvanlig sta og sint. De rareste ting kunne utløse en maktkamp: å ta på bleie var en favoritt. Først skulle de sloss om å ta av bleia, så var det fullstendig nektelse på å ta på en ny og tørr bleie. Etter å ha lest en artikkel i et foreldreblad ble mor beroliget; det var ikke bare Em som ble hysterisk av bleieskift, klesskift, tannpuss, bilseter, sitte i vogn og omtrent alle andre tenkelige situasjoner. Trass kalles det visst.
Hun var nydelig og hun var oppvakt. Mammaen og pappaen gav henne all sin oppmerksomhet og all sin kjærlighet.
Før Em fylte tre år fikk hun en søster. Et vakkert nurk, som denne gangen var litt mer planlagt ;) Søsteren var helt annerledes enn Em. Nok en gang ble mammaen satt ut. Hun hadde trodd at de skulle bli helt like. Ikke nødvendigvis i utseendet, men i hvertfall i personlighet. Søsteren til Em sov masse de første ukene (det gjorde IKKE Em). Mammaen ringte til og med sin egen mamma og spurte bekymret om hun trodde det var noe galt med den lille som bare sov og sov. "Nyt det så lenge det varer", var svaret.
Når Em er tre år og søsteren bare seks måneder, finner mammaen og pappaen ut at de ikke vil bo sammen mer. De krangler om alt, er slitne og føler at den andre bare tenker på seg selv. Em får to hjem å forholde seg til.
Pappaen til Em får seg kjæreste, som blir til samboer. Em liker henne veldig godt, men påstår at pappa og xxx bare er venner.
Lillesøster vokser og begynner i barnehagen sammen med Em. Hun er ikke bare en liten og søt koseklump med lyd, men har vokst til en lekekamerat. De to jentene passer godt på hverandre.
Mammaen til Em trives ikke lenger i Trondheim. Hun er ferdig med studiene - 5 planlagte år ble til 7 år og to barn. Mammaen til Em vil hjem. Hjem er Oslo, der nettverket er. De har familieråd og bestemmer seg for at de skal flytte. Alle mann: pappa, samboer til pappa (som nå har barn-i-magen), mamma, Em og lillesøster! Jobbsøknader og leilighetsjakt starter. Alt ordner seg omtrent samtidig og mammaen og Em flytter ned to uker før alle de andre. Em skal begynne på skolen.
Pappaen til Em og samboeren får en sønn. Em har fått en lillebror. Samboer blir kone. Em er brudepike. Stemoren er en god mamma nummer to og Em aksepterer det flott: "Jeg er heldig, jeg, for hvis du dør mamma, så kan xxx være mammaen min!"
Mammaen til Em får en kjæreste som gradvis introduseres for barna. Em er veldig nysgjerrig og stiller mange spørsmål: "Kysser dere?" (spørsmålet stilles akkompagnert av fnising), "Skal han sove her?" "Hvor skal du sove da, mamma?"
Nå skal hun begynne i 2. klasse. Jeg er mor til en andreklassing. Det er helt sprøtt!
Og hun er så fin. Hun er en følsom bitteliten jente, en vakker stor jente, en morsom samtalepartner, smart og hun gir så utrolig mye kjærlighet til alle som gir henne bare litt.
"Jeg er så glad jeg ikke har en sånn gammel mamma", sier hun. "Mamma, du er kul!", sier hun. "Mamma, hvis du begynner å bruke sminke, så kanskje du også blir gift!", sier hun også! Selv om hun ikke var planlagt, selv om jeg var ung da jeg ble mamma, selv om pappaen og jeg ikke klarte å holde sammen, selv om det er slitsomt å ha dette enorme ansvaret det er å være mor: jeg har aldri tenkt tanken på at noe skulle vært gjort annerledes. Dette er meg. Em er en enorm del av meg.
I dag er jeg en 28 år gammel fulltidsjobbende alenemor.
Det begynte med Em.
Hun varslet om at hun hadde begynt å vokse ved å gi sin mamma magesmerter hver eneste natt. Mammaen gikk til legen og legen sa: "Er det noen sjanse for at du kan være gravid?". "Ja", sa mammaen "men jeg er ganske sikker på at jeg ikke er det". Legen visste nok mer enn mammaen :)
Pappaen til Em ble overlykkelig. Det å bli pappa skremte ham ikke på samme måte som det skremte mammaen til Em.
Em ventet 9 dager etter ultralydtermin med å kjempe seg ut fra varmen i livmoren. En oktobernatt i år 2000 ble hun født. Klokken 04. 3 dager før mammaen fylte 22.
Å se henne ligge i sengen på sykehuset var, for meg, surrealistisk. Jeg følte at det var jeg som lå der, eller en del av meg. Hun var prikk lik meg. Det var rett og slett veldig rart å se den lille, fantastiske babyen ligge der, og samtidig føle at det var meg selv som lå der.
Hun er fortsatt veldig lik meg!
Em ble ei lita trønderpi. Hun begynte i studentbarnehage og hun viste seg å være meget bestemt. Mammaen var redd for at den lille jenta var uvanlig sta og sint. De rareste ting kunne utløse en maktkamp: å ta på bleie var en favoritt. Først skulle de sloss om å ta av bleia, så var det fullstendig nektelse på å ta på en ny og tørr bleie. Etter å ha lest en artikkel i et foreldreblad ble mor beroliget; det var ikke bare Em som ble hysterisk av bleieskift, klesskift, tannpuss, bilseter, sitte i vogn og omtrent alle andre tenkelige situasjoner. Trass kalles det visst.
Hun var nydelig og hun var oppvakt. Mammaen og pappaen gav henne all sin oppmerksomhet og all sin kjærlighet.
Før Em fylte tre år fikk hun en søster. Et vakkert nurk, som denne gangen var litt mer planlagt ;) Søsteren var helt annerledes enn Em. Nok en gang ble mammaen satt ut. Hun hadde trodd at de skulle bli helt like. Ikke nødvendigvis i utseendet, men i hvertfall i personlighet. Søsteren til Em sov masse de første ukene (det gjorde IKKE Em). Mammaen ringte til og med sin egen mamma og spurte bekymret om hun trodde det var noe galt med den lille som bare sov og sov. "Nyt det så lenge det varer", var svaret.
Når Em er tre år og søsteren bare seks måneder, finner mammaen og pappaen ut at de ikke vil bo sammen mer. De krangler om alt, er slitne og føler at den andre bare tenker på seg selv. Em får to hjem å forholde seg til.
Pappaen til Em får seg kjæreste, som blir til samboer. Em liker henne veldig godt, men påstår at pappa og xxx bare er venner.
Lillesøster vokser og begynner i barnehagen sammen med Em. Hun er ikke bare en liten og søt koseklump med lyd, men har vokst til en lekekamerat. De to jentene passer godt på hverandre.
Mammaen til Em trives ikke lenger i Trondheim. Hun er ferdig med studiene - 5 planlagte år ble til 7 år og to barn. Mammaen til Em vil hjem. Hjem er Oslo, der nettverket er. De har familieråd og bestemmer seg for at de skal flytte. Alle mann: pappa, samboer til pappa (som nå har barn-i-magen), mamma, Em og lillesøster! Jobbsøknader og leilighetsjakt starter. Alt ordner seg omtrent samtidig og mammaen og Em flytter ned to uker før alle de andre. Em skal begynne på skolen.
Pappaen til Em og samboeren får en sønn. Em har fått en lillebror. Samboer blir kone. Em er brudepike. Stemoren er en god mamma nummer to og Em aksepterer det flott: "Jeg er heldig, jeg, for hvis du dør mamma, så kan xxx være mammaen min!"
Mammaen til Em får en kjæreste som gradvis introduseres for barna. Em er veldig nysgjerrig og stiller mange spørsmål: "Kysser dere?" (spørsmålet stilles akkompagnert av fnising), "Skal han sove her?" "Hvor skal du sove da, mamma?"
Nå skal hun begynne i 2. klasse. Jeg er mor til en andreklassing. Det er helt sprøtt!
Og hun er så fin. Hun er en følsom bitteliten jente, en vakker stor jente, en morsom samtalepartner, smart og hun gir så utrolig mye kjærlighet til alle som gir henne bare litt.
"Jeg er så glad jeg ikke har en sånn gammel mamma", sier hun. "Mamma, du er kul!", sier hun. "Mamma, hvis du begynner å bruke sminke, så kanskje du også blir gift!", sier hun også! Selv om hun ikke var planlagt, selv om jeg var ung da jeg ble mamma, selv om pappaen og jeg ikke klarte å holde sammen, selv om det er slitsomt å ha dette enorme ansvaret det er å være mor: jeg har aldri tenkt tanken på at noe skulle vært gjort annerledes. Dette er meg. Em er en enorm del av meg.
fredag 10. august 2007
Fakta om myggen
Etter en kveldstur til butikken, hvor vi valgte å gå snarveien gjennom skogen, kom jeg tilbake noen myggstikk rikere enn tidligere i kveld. Det fikk meg til å tenke.
• Hvorfor finnes myggen? Hva godt gjør den?
• Dør myggen etter at den har stukket meg?
• Legger den egg etter at den har stukket meg?
• Kan myggen stikke flere ganger?
Kilder:
• Wikipedia
• Caplex nettleksikon, Caplex.no.
(mye ordrett fra disse nettsidene)
Vi begynner med det viktigste; hvorfor trenger vi å ha myggen?
Mygg er mat for andre, spesielt for insektetende fugl (f.eks. svaler, erler, lerker, fluesnappere og sangere) og insektetende dyr, også rovinsekter, og dyr som lever i vann (f.eks. frosk og fisk). Stikkemyggen lever av nektar, og bidrar følgelig også til pollinering av planter. Myggen er en forutsetning for trekkfuglenes ferder mot nord hver vår.
Jeg er sikker på at de fuglene og froskene kan spise fluer i stedet ;)
Enkle fakta:
1. Det er hunnen som stikker.
2. Hannene er fredelige og lever av plantesaft.
3. Hunnmyggen suger blod fordi den trenger proteiner for å kunne utvikle mange egg.
4. En hunnmygg som har fått i seg et godt måltid blod, produserer omtrent ti ganger så mange egg som en mygg som ikke har fått et blodmåltid.
Jeg har i kveld bidratt til at vi får flere mygg i vår verden.
5. Mygg klekkes i stillestående vann.
6. Malariamyggen finnes i Norge på Sør- og Østlandet, men overfører visstnok ikke lenger malaria; forskerne er ikke enige om hvorfor.
7. Det er mulig å få myggestikk om vinteren. Husmyggen overvintrer i mørke fuktige rom. Dersom innetemperaturen blir høy, kan myggen livne til.
8. Eggene kan holde seg i live i flere år før de klekkes.
9. Når myggen finner en blodåre, tømmer den spyttvæske inn i såret gjennom én av to kanaler i snabelen. Væsken øker blodtilstrømmingen (utvider blodåren) og fortynner blodet (virker antikoagulerende), før myggen pumper det opp gjennom den andre kanalen i snabelen. Da kan vi se at myggens bakkropp utvider seg og blir rød. Får den sitte i fred, løsner myggen seg forsiktig fra såret og flyr.
10. Noen myggarters spytt inneholder små mengder av enzymer som ligner ormegift. Det er den vi reagerer mot.
11. Hvis myggen får suge ferdig, suger den også opp igjen det meste av giften, men aldri alt.
12. Om våren har vi ikke antistoffer i huden mot myggestikk, slik de fleste av oss vil bygge opp i løpet av sommeren.
13. Det hender en sjelden gang at et myggstikk blir virkelig ille. Det kan skyldes at myggen som stakk, var infisert, f. eks. etter å ha stukket et sykt dyr (i tillegg har man folk som er allergiske og reagerer kraftig på myggstikk).
14. Myggen tiltrekkes av menneskers fuktige hud, melkesyre, karbondioksid, kroppsvarme og bevegelse. Hvorfor er noen mennesker ikke plaget av myggen mens andre synes å være populære? Grunnen til forskjellene er hudens duftegenskaper. Blodet har ingen betydning for tiltrekningen, det kjenner ikke myggen før den har stukket. Myggmidler er basert på å avgi dufter som myggen ikke liker.
I smell good!
Nå vet jeg litt mer enn jeg gjorde tidligere i kveld. Hurra!
• Hvorfor finnes myggen? Hva godt gjør den?
• Dør myggen etter at den har stukket meg?
• Legger den egg etter at den har stukket meg?
• Kan myggen stikke flere ganger?
Kilder:
• Wikipedia
• Caplex nettleksikon, Caplex.no.
(mye ordrett fra disse nettsidene)
Vi begynner med det viktigste; hvorfor trenger vi å ha myggen?
Mygg er mat for andre, spesielt for insektetende fugl (f.eks. svaler, erler, lerker, fluesnappere og sangere) og insektetende dyr, også rovinsekter, og dyr som lever i vann (f.eks. frosk og fisk). Stikkemyggen lever av nektar, og bidrar følgelig også til pollinering av planter. Myggen er en forutsetning for trekkfuglenes ferder mot nord hver vår.
Jeg er sikker på at de fuglene og froskene kan spise fluer i stedet ;)
Enkle fakta:
1. Det er hunnen som stikker.
2. Hannene er fredelige og lever av plantesaft.
3. Hunnmyggen suger blod fordi den trenger proteiner for å kunne utvikle mange egg.
4. En hunnmygg som har fått i seg et godt måltid blod, produserer omtrent ti ganger så mange egg som en mygg som ikke har fått et blodmåltid.
Jeg har i kveld bidratt til at vi får flere mygg i vår verden.
5. Mygg klekkes i stillestående vann.
6. Malariamyggen finnes i Norge på Sør- og Østlandet, men overfører visstnok ikke lenger malaria; forskerne er ikke enige om hvorfor.
7. Det er mulig å få myggestikk om vinteren. Husmyggen overvintrer i mørke fuktige rom. Dersom innetemperaturen blir høy, kan myggen livne til.
8. Eggene kan holde seg i live i flere år før de klekkes.
9. Når myggen finner en blodåre, tømmer den spyttvæske inn i såret gjennom én av to kanaler i snabelen. Væsken øker blodtilstrømmingen (utvider blodåren) og fortynner blodet (virker antikoagulerende), før myggen pumper det opp gjennom den andre kanalen i snabelen. Da kan vi se at myggens bakkropp utvider seg og blir rød. Får den sitte i fred, løsner myggen seg forsiktig fra såret og flyr.
10. Noen myggarters spytt inneholder små mengder av enzymer som ligner ormegift. Det er den vi reagerer mot.
11. Hvis myggen får suge ferdig, suger den også opp igjen det meste av giften, men aldri alt.
12. Om våren har vi ikke antistoffer i huden mot myggestikk, slik de fleste av oss vil bygge opp i løpet av sommeren.
13. Det hender en sjelden gang at et myggstikk blir virkelig ille. Det kan skyldes at myggen som stakk, var infisert, f. eks. etter å ha stukket et sykt dyr (i tillegg har man folk som er allergiske og reagerer kraftig på myggstikk).
14. Myggen tiltrekkes av menneskers fuktige hud, melkesyre, karbondioksid, kroppsvarme og bevegelse. Hvorfor er noen mennesker ikke plaget av myggen mens andre synes å være populære? Grunnen til forskjellene er hudens duftegenskaper. Blodet har ingen betydning for tiltrekningen, det kjenner ikke myggen før den har stukket. Myggmidler er basert på å avgi dufter som myggen ikke liker.
I smell good!
Nå vet jeg litt mer enn jeg gjorde tidligere i kveld. Hurra!
torsdag 9. august 2007
Lusa
Nok et herlig øyeblikk for 'a mor:
The plot:
To jenter står i stua og leker. Den ene er seks år, den andre tre. Leken går over til småkrangling, og den minste geiper til den største.
Eldstejenta: Du må'kke geipe til meg!
(Geiping er veldig stygt i følge begge mine døtre)
Minstejenta: Jeg geiper bare til lusa...
Eldstejenta - med litt panikk i stemmen: Hvilke lus?
Minstejenta: Jeg geiper til lusa som du har i håret!
The plot:
To jenter står i stua og leker. Den ene er seks år, den andre tre. Leken går over til småkrangling, og den minste geiper til den største.
Eldstejenta: Du må'kke geipe til meg!
(Geiping er veldig stygt i følge begge mine døtre)
Minstejenta: Jeg geiper bare til lusa...
Eldstejenta - med litt panikk i stemmen: Hvilke lus?
Minstejenta: Jeg geiper til lusa som du har i håret!
mandag 6. august 2007
Bitter? Jeg?
Inspirert av Mirakels bloginnlegg "Utro".
Han skulle på fest igjen. Julebord denne gangen. Jobben hans valgte å ha det i januar i stedet for å stresse med det før jul. Han skulle på fest med Henne. De jobbet jo på samme sted.
Hun; som han hadde lagret som "Hans jobben" på mobilen. Det jobbet ingen Hans der.
Etter barna hadde sovnet, så hun på lørdagsunderholdningen på NRK, med en litt ubehagelig følelse i magen. hun sendte ham en melding: "Har du det gøy?" og fikk svar ganske kjapt. "Ja, jeg har det bra, og holder meg unna Henne".
hun la seg. I søvne hørte hun meldingen som tikket inn. Fikk tak i mobilen og leste den: "drar på nachspiel på Møllenberg. Hun er ikke med." hun sjekket klokka, og la seg til å sove igjen.
Ny melding: "Jeg sover her." hun sov dårligere, men han hadde jo sagt at Hun ikke var der.
Neste morgen var hun trøtt, men barna våknet tidlig. I sengen var det ingen andre. "Han kommer vel snart" tenkte hun og sjekket bussene som gikk fra Møllenberg.
hun kom på at hun måtte ned til sentrum, for å kjøpe frimerker. hun ringte ham. Han svarte ikke. hun sendte en melding til ham for å høre om han var våken og om hun skulle hente ham. "Neida, trenger ikke det. Jeg tar bussen" var svaret.
hun kledde på ungene, tok med vogna til minstemor som ikke kunne gå enda, og kjørte ned til byen. Kjøpte frimerke og ringte ham på nytt for å høre om han var på vei hjem ennå. Han svarte ikke. hun sendte nok en melding "Har du dratt ennå? Hva er adressen dit du er? Kan du ta telefonen når jeg ringer deg?". Han svarte ikke.
hun hadde egentlig skjønt det for lenge siden.
Nå er hun sint. hun vil ikke tro det om han. hun ringer igjen. Han svarer. "Hvor er du? Gi meg adressen, så kommer jeg og henter deg. Jeg er allerede i byen med bilen, det tar 5 minutter til Møllenberg." Han nekter å gi adressen.
hun har skjønt det, men hun vil fortsatt ikke tro det. hun vil gråte, hun vil skrike, hun vil kjefte.
Eldstejenta ser på henne og spør: "Mamma. Hva er det?" Svaret kommer etter noen sekunder: "Ingenting. Kom! Vi kan kjøpe boller". hun triller gjennom de søndagstomme gatene, setter seg på bibliotekskaféen og kjøper boller.
hun kan ikke gråte. hun kan ikke skrike. hun har to barn som hun må passe på.
Til slutt får hun snakket med ham igjen. Til slutt innrømmer han hvor han er. Han er ikke på Møllenberg. Han er på Valentinlyst. Hun bor på Valentinlyst. Han er hos Henne.
"Jeg har sovet på sofaen. Jeg har ikke gjort noe galt!".
Det er til nå det dummeste jeg har hørt.
Det er til nå det vondeste jeg har opplevd.
Han valgte å ødelegge familien vår.
Han skulle på fest igjen. Julebord denne gangen. Jobben hans valgte å ha det i januar i stedet for å stresse med det før jul. Han skulle på fest med Henne. De jobbet jo på samme sted.
Hun; som han hadde lagret som "Hans jobben" på mobilen. Det jobbet ingen Hans der.
Etter barna hadde sovnet, så hun på lørdagsunderholdningen på NRK, med en litt ubehagelig følelse i magen. hun sendte ham en melding: "Har du det gøy?" og fikk svar ganske kjapt. "Ja, jeg har det bra, og holder meg unna Henne".
hun la seg. I søvne hørte hun meldingen som tikket inn. Fikk tak i mobilen og leste den: "drar på nachspiel på Møllenberg. Hun er ikke med." hun sjekket klokka, og la seg til å sove igjen.
Ny melding: "Jeg sover her." hun sov dårligere, men han hadde jo sagt at Hun ikke var der.
Neste morgen var hun trøtt, men barna våknet tidlig. I sengen var det ingen andre. "Han kommer vel snart" tenkte hun og sjekket bussene som gikk fra Møllenberg.
hun kom på at hun måtte ned til sentrum, for å kjøpe frimerker. hun ringte ham. Han svarte ikke. hun sendte en melding til ham for å høre om han var våken og om hun skulle hente ham. "Neida, trenger ikke det. Jeg tar bussen" var svaret.
hun kledde på ungene, tok med vogna til minstemor som ikke kunne gå enda, og kjørte ned til byen. Kjøpte frimerke og ringte ham på nytt for å høre om han var på vei hjem ennå. Han svarte ikke. hun sendte nok en melding "Har du dratt ennå? Hva er adressen dit du er? Kan du ta telefonen når jeg ringer deg?". Han svarte ikke.
hun hadde egentlig skjønt det for lenge siden.
Nå er hun sint. hun vil ikke tro det om han. hun ringer igjen. Han svarer. "Hvor er du? Gi meg adressen, så kommer jeg og henter deg. Jeg er allerede i byen med bilen, det tar 5 minutter til Møllenberg." Han nekter å gi adressen.
hun har skjønt det, men hun vil fortsatt ikke tro det. hun vil gråte, hun vil skrike, hun vil kjefte.
Eldstejenta ser på henne og spør: "Mamma. Hva er det?" Svaret kommer etter noen sekunder: "Ingenting. Kom! Vi kan kjøpe boller". hun triller gjennom de søndagstomme gatene, setter seg på bibliotekskaféen og kjøper boller.
hun kan ikke gråte. hun kan ikke skrike. hun har to barn som hun må passe på.
Til slutt får hun snakket med ham igjen. Til slutt innrømmer han hvor han er. Han er ikke på Møllenberg. Han er på Valentinlyst. Hun bor på Valentinlyst. Han er hos Henne.
"Jeg har sovet på sofaen. Jeg har ikke gjort noe galt!".
Det er til nå det dummeste jeg har hørt.
Det er til nå det vondeste jeg har opplevd.
Han valgte å ødelegge familien vår.
søndag 5. august 2007
Om å ha en dårlig dag.
Innimellom har jeg dårlige dager.
Dager hvor jeg ikke orker noen ting. Dager hvor jeg griner fordi jeg mister sleiva i gulvet når jeg skal lage middag.
I kveld har vært en sånn kveld. Jeg ligger på sofaen og griner, og har ingenting å grine for...
Jeg har vært på hyttetur med to vennepar, jentene der har jeg kjent siden jeg ble født. Barna var med, så det var en helg full av kos og skrubbsår, og en helg sammen med gode (og gamle) venner. Det er jo bra. Jeg skal ikke være deppa nå.
Barna har reist med besteforeldrene sine til Danmark. De skal kjøre båt og de skal til Legoland og Løveparken. De kommer til å ha det kjempegøy. De kjørte av gårde med store smil. Jeg har ikke noe ansvar for andre enn meg selv i kveld. Jeg kan være egoist. Jeg skal ikke være deppa nå.
Det er fotballkamp på tv. Vålerenga - Brann. På en kveld som dette burde jeg vært på Ullevål. Vært der og ropt ut frustrasjon og sinne, eller jubel og glede. Ingenting er som en kveld på Ullevål. Der tror jeg ikke jeg ville klart å være deppa.
På dager eller kvelder som dette er jeg irrasjonell. Jeg vet det selv. Jeg vet at hvis jeg sover, så våkner jeg med energi, pågangsmot og helt andre tanker i hodet i morgen. Likevel er jeg deppa nå.
Jeg tror jeg går og spiser is. Det gjør de alltid på TV. "Let's go have some ice cream. In the kitchen."
Dager hvor jeg ikke orker noen ting. Dager hvor jeg griner fordi jeg mister sleiva i gulvet når jeg skal lage middag.
I kveld har vært en sånn kveld. Jeg ligger på sofaen og griner, og har ingenting å grine for...
Jeg har vært på hyttetur med to vennepar, jentene der har jeg kjent siden jeg ble født. Barna var med, så det var en helg full av kos og skrubbsår, og en helg sammen med gode (og gamle) venner. Det er jo bra. Jeg skal ikke være deppa nå.
Barna har reist med besteforeldrene sine til Danmark. De skal kjøre båt og de skal til Legoland og Løveparken. De kommer til å ha det kjempegøy. De kjørte av gårde med store smil. Jeg har ikke noe ansvar for andre enn meg selv i kveld. Jeg kan være egoist. Jeg skal ikke være deppa nå.
Det er fotballkamp på tv. Vålerenga - Brann. På en kveld som dette burde jeg vært på Ullevål. Vært der og ropt ut frustrasjon og sinne, eller jubel og glede. Ingenting er som en kveld på Ullevål. Der tror jeg ikke jeg ville klart å være deppa.
På dager eller kvelder som dette er jeg irrasjonell. Jeg vet det selv. Jeg vet at hvis jeg sover, så våkner jeg med energi, pågangsmot og helt andre tanker i hodet i morgen. Likevel er jeg deppa nå.
Jeg tror jeg går og spiser is. Det gjør de alltid på TV. "Let's go have some ice cream. In the kitchen."
onsdag 1. august 2007
Skal, skal ikke?
Barnefri.
Ferdig på jobb for i dag.
1 time til treningssenteret stenger.
Sulten - ikke spist middag.
Har veldig lyst til å slappe av på sofaen.
Har ikke trent på 13 dager.
Stive skuldre.
Planer om å jobbe lenge og så se film med kjæresten i morgen.
Hyttetur med barna fredag ettermiddag -> søndag.
Argh - blir det trening i dag, tro?
Ferdig på jobb for i dag.
1 time til treningssenteret stenger.
Sulten - ikke spist middag.
Har veldig lyst til å slappe av på sofaen.
Har ikke trent på 13 dager.
Stive skuldre.
Planer om å jobbe lenge og så se film med kjæresten i morgen.
Hyttetur med barna fredag ettermiddag -> søndag.
Argh - blir det trening i dag, tro?
Abonner på:
Innlegg (Atom)