Nydelig!

Om å gjøre andre glad.

En pappa fra klassen til Em fortalte meg noe i dag som fortsatt får meg til å smile.

Han og datteren hans på snart fem år kjørte forbi meg for litt over en uke siden. Jeg stod på bussholdeplassen med trillekoffert, klar for langhelg i Madrid. Jeg så dem, og jeg vinket. Jenta på fem år vinket begeistret tilbake, jeg husker hun smilte et stort smil.

Han fortalte i dag at når de hadde kjørt forbi, så hadde hun spurt: "Pappa, hvem var det?" "Jo, det er mammaen til Em..." svarte han. "Åh! Hun var nydelig!"

Da blir selv 17. mai med sludd og 3 grader en bra 17. mai. Jeg synes forresten det lille sjarmtrollet også er ganske nydelig.