Når man blir redd

Det var sikkert episoder før jeg fikk barn hvor jeg var redd, men jeg husker ingen av dem.

Jeg tror at når man får barn, så blir man redd på en annen måte. Man har et ansvar; av og til så er barnas overlevelse kun opp til deg. Er det rart man blir redd?

I natt ble jeg redd. Skikkelig skremt. Minstejenta lå og skalv, og øretermometeret viste at hun hadde 40,4 i feber. I et lite sekund hadde jeg panikk før effektive-analytiske-problemløser-meg kom frem. Av med dyne, inn med febernedettende, drikk kaldt vann og klut i panna. Panikken ble borte, men litt redsel og litt dårlig samvittighet satt igjen. "Hvor lenge hadde hun ligget der med så høy feber?" "Hvorfor sjekket jeg ikke temperaturen tidligere?".

Konklusjonen nå, dagen derpå, er at kl 2 på natta, så er man ikke 100% med, og jeg bør være fornøyd med at jeg i det hele tatt sjekket. LilleJenta er kvikk nå. Hun sitter på gulvet og leker med Duplo, i badedrakt og ullsokker. [Storesøster har vært og svømt i dag, og det var litt trist å måtte være hjemme. Men bare det å få ha på badedrakta hjelper litt.]

Vannkopper og nattesøvn

"Hmm, hva er alle disse prikkene på kroppen din? Vannkopper har jo du hatt en gang."

Storesøster: "Det hang en lapp på avdelinga hennes om at det går vannkopper i barnehagen."
[Hun hadde visst ikke hatt vannkopper før likevel.]

Med vannkopper kom også "jeg våkner kl 03:30 og har lyst til å stå opp".

"Mamma, våkne! Jeg er sulten!"
*det tar ca 15 min før zombi-mamma'n registrerer at yngste datteren ikke kommer til å gi opp... Henter banan*
"Jeg er tørst også" (lys våken og blid)
"Vil du ha melk?"
Lyset slukkes og vi legger oss ned.
"Mamma! Det klør sånn her." (peker på lysken)
*smører med den fine sprayen jeg kjøpte på apoteket og lyset slukkes*
"Mamma! Det klør på ryggen også."
*slår på lyset og smøre-smøre, slukke lys*
"Nå skal vi sove, assa!"
"Mamma! Kan vi stå opp?"
"Nei! Det er natta! Legg deg og sov nå."
"Men mamma, det er jo lys ute!?!"
"Det er gatelys, lille venn, og det er natta. Nå er mamma trøtt. Du MÅ sove."
"Mamma! Det klør på beina også."
*tenker stille: hvorfor smurte jeg ikke hele kroppen med en gang?*
*smøre, smøre*

Det tok 1,5 timer. Puh.