Det er om å gjøre å komme først ombord i flyet.
Jeg vet at dette ikke er noe nytt, jeg har sett det lenge, men det fasinerer meg fortsatt. Sist jeg var ute og fløy var det ekstremt.
Jeg var på Torp. Første runde var da de sa at vi nå kunne gå til gaten. Vi måtte gjennom passkontrollen, og etter dette var det en liten sluse hvor vi måtte vise boardingkort. Folk DYTTET i køen. De i alderen +/- 50 var verst.
Runde to var inne i området rundt gaten. Det stod ikke noe fly der. Likevel samlet de fleste seg (stående) rundt døra inn til gangen som ledet til flyet. Vi som valgte å sitte hadde mange seter å velge mellom.
Runde tre: flyet ankommer og vi kan gå ombord. Folk presser seg tettere sammen og de få som satt reiser seg. Man kan jo for guds skyld ikke komme bakerst i køen.
Runde fire: Folk LØPER (det er ikke kødd). De løper for å komme inn den bakerste inngangen på flyet og få plasser litt før de som står rolig i kø.
Runde fem: flyet har landet, og vi skal av (alle kommer av til slutt, forresten): de som sitter i midten og ved vinduet reiser seg og heller nesten mot å klatre over hun som sitter ved midtgangen og ikke stresser for å komme blant de første ut av flyet.
Merkelig at det ikke er flere hjerteinfarkt...
søndag 16. desember 2007
Akkurat nå
Toast og kaffe.
To barn i sofaen. Skjønnheten og udyret på DVD.
Tid for seg selv.
[Overhørt 5 min senere: "Em! På slutten av filmen har Belle på seg den gule kjolen, og så er de kjærester og så gifter de seg." Noen har sett filmen før...]
To barn i sofaen. Skjønnheten og udyret på DVD.
Tid for seg selv.
[Overhørt 5 min senere: "Em! På slutten av filmen har Belle på seg den gule kjolen, og så er de kjærester og så gifter de seg." Noen har sett filmen før...]
Der jeg er i dag
Jeg ble dumpa, hardt og brutalt, i desember for 4 år siden. Vi hadde vært sammen i nesten 7 år, bodd sammen i 4 år og hadde to barn. Forholdet gikk ikke på skinner, så sånn sett burde jeg ha ”sett det komme” (et herlig engelsk uttrykk). Han fant en annen jente.
Det gjorde ufattelig vondt, og mest av alt gjorde det vondt fordi jeg så på det som en selvfølge at vi skulle prøve alt vi kunne å få det bedre sammen. Når man har barn, så mente jeg at det ikke var mulig å bare gi opp uten å ha prøvd. Men man er to i et forhold, og begge to må ønske å bli for at det i det hele tatt skal være mulig. Han sa at det hadde gått for langt, det var ingenting igjen å reparere.
Han lot meg samtidig tro at det ville bli bedre hvis vi flyttet fra hverandre. Kanskje vi trengte litt pusterom begge to, og kanskje vi ville finne tilbake til hverandre. Jeg vet ikke om han i det hele tatt mente det han sa, eller om han sa det for å gjøre det lettere for seg selv. Men dette gjorde at det ble vanskelig for meg å akseptere bruddet. Jeg følte at han var utro når han var sammen med den nye dama, selv om det var slutt mellom oss. Han skjulte at han traff henne, og det gjorde meg enda mer forbanna. Jeg holdt på å bli gal. Jeg husker ikke så mye fra det første året etter bruddet. Jeg husker sinne og bitterhet, men jeg husker ikke mye av hvordan den minste datteren min var i alderen 7-11 måneder.
Det tok et år før jeg godtok at det var slutt og at det ikke ville bli oss to. Det som var vanskeligst å svelge var at døtrene mine ikke skulle bo sammen med både mammaen og pappaen sin. Han og jeg hadde en skikkelig diskusjon, hvor han skjønte at jeg slapp taket. Etter det endret en del ting seg. Jeg var ikke på vakt lenger, jeg klarte å la være å bry meg med hva han holdt på med, og han fortalte meg faktisk sannheten: ”Vi har bestilt sydentur sammen”. Jeg: ”Hvem er vi?” Han: ”Jeg og *Henne*”.
Jeg husker at jeg tenkte at ting ble så mye vanskeligere fordi jeg hele tiden måtte forholde meg til ham. Ungene er hans like mye som de er mine, og vi er på den måten knyttet sammen uansett hvor lite vi ønsker å se hverandre. Det hadde vært så mye lettere hvis jeg ikke trengte å se ham og snakke med ham (om det stemmer vet jeg ikke).
Det gjorde ufattelig vondt, og mest av alt gjorde det vondt fordi jeg så på det som en selvfølge at vi skulle prøve alt vi kunne å få det bedre sammen. Når man har barn, så mente jeg at det ikke var mulig å bare gi opp uten å ha prøvd. Men man er to i et forhold, og begge to må ønske å bli for at det i det hele tatt skal være mulig. Han sa at det hadde gått for langt, det var ingenting igjen å reparere.
Han lot meg samtidig tro at det ville bli bedre hvis vi flyttet fra hverandre. Kanskje vi trengte litt pusterom begge to, og kanskje vi ville finne tilbake til hverandre. Jeg vet ikke om han i det hele tatt mente det han sa, eller om han sa det for å gjøre det lettere for seg selv. Men dette gjorde at det ble vanskelig for meg å akseptere bruddet. Jeg følte at han var utro når han var sammen med den nye dama, selv om det var slutt mellom oss. Han skjulte at han traff henne, og det gjorde meg enda mer forbanna. Jeg holdt på å bli gal. Jeg husker ikke så mye fra det første året etter bruddet. Jeg husker sinne og bitterhet, men jeg husker ikke mye av hvordan den minste datteren min var i alderen 7-11 måneder.
Det tok et år før jeg godtok at det var slutt og at det ikke ville bli oss to. Det som var vanskeligst å svelge var at døtrene mine ikke skulle bo sammen med både mammaen og pappaen sin. Han og jeg hadde en skikkelig diskusjon, hvor han skjønte at jeg slapp taket. Etter det endret en del ting seg. Jeg var ikke på vakt lenger, jeg klarte å la være å bry meg med hva han holdt på med, og han fortalte meg faktisk sannheten: ”Vi har bestilt sydentur sammen”. Jeg: ”Hvem er vi?” Han: ”Jeg og *Henne*”.
Jeg husker at jeg tenkte at ting ble så mye vanskeligere fordi jeg hele tiden måtte forholde meg til ham. Ungene er hans like mye som de er mine, og vi er på den måten knyttet sammen uansett hvor lite vi ønsker å se hverandre. Det hadde vært så mye lettere hvis jeg ikke trengte å se ham og snakke med ham (om det stemmer vet jeg ikke).
lørdag 15. desember 2007
Tanker
Det er snart jul, så jeg burde legge meg.
Jeg savner kjæresten vanvittig.
Jeg lurer på om det er kaos i butikkene i morgen, kanskje det er roligere på søndag.
Hvem røyk ut fra Idol i kveld?
Utrolig deilig at det ikke er reklame på NRK Super. Enda deiligere at den nye kanalen havnet på kanalen hvor Cartoon Network var før (8).
Ser de meg utenfra når jeg sitter her ved pc'n?
Jeg savner kjæresten vanvittig.
Jeg lurer på om det er kaos i butikkene i morgen, kanskje det er roligere på søndag.
Hvem røyk ut fra Idol i kveld?
Utrolig deilig at det ikke er reklame på NRK Super. Enda deiligere at den nye kanalen havnet på kanalen hvor Cartoon Network var før (8).
Ser de meg utenfra når jeg sitter her ved pc'n?
Abonner på:
Innlegg (Atom)