Kjøkkenbordet mandag morgen

Til stede:
Em - storesøster, 2.klassing og 7 år
Minstemor - lillesøster, 4.5 år
Kjæresten - til mamma, *kremt* også kollega
Meg - mammaen, snart 30

Samtalen:
[Em]: Mamma? Skal vi flytte til Kjæresten, eller skal han flytte inn hos oss?
[Meg]: Hmm? Hva mener du? Vi skal da ikke flytte sammen...
[Em]: Er dere ikke kjærester da? Og dere ser ut som om dere har lyst til å være sammen resten av livet!
[Kjæresten]: Det var nå veldig lenge :)
[Meg] slår [Kjæresten] lett.

Puh, disse barna legger press på oss voksne!

There was a gap between what you had imagined and reality

I går ble jeg skuffet. Skuffet og lei meg. Men kloke ord fra ei fransk venninne på MSN hjelper på:

Pénélope says:
boys are a little stupid
Pénélope says:
if you don't hold a great sign saying IMPORTANT BEWARE
Pénélope says:
they just don't get it
Pénélope says:
we want them to read in our minds but they can't b/c they are not us

Vennskap

Vi har fått helgebesøk fra Trondheim! Minstejenta på 4 1/2 år er gjenforent med "bestevænninna".

De begynte i samme avdeling i barnehagen da de begge var 1 år og ble raskt utrolig sammensveisa. Da jentene var 3 år, flyttet vi til Oslo (omegn), og sorgen var stor hos de to venninnene... Vi har reist til Trondheim to ganger etter at vi flyttet, og da har vi besøkt venninna. Nå har hun og mammaen kommet til oss, en åtte timers biltur unna :)

Det morsomme er at disse to jentene finner tonen fra første sekund, selv etter ett år fra hverandre.

Nå har de våknet, og sitter og ser på Olsenbanden jr., mens mammaene sniker til seg ekstra minutter under dyna (og hun ene har med seg pc'n på soverommet ;).