På vandring ned bakken til barnehagen kommer det innimellom noen bra samtaler, som denne:
Minstejenta: "Mamma, ingen mennesker vet ALT."
Jeg: "Nei, man kan vite mye, men ikke alt."
Minstejenta: "Man vet for eksempel ikke når mennesker skal dø!"
Jeg: "Nei, det kan være vanskelig å vite."
Minstejenta: "Men de som passer på oss, de vet kanskje når mennesker skal dø?"
Jeg: "Hmm... Hvem er det som passer på oss, da?"
Minstejenta: "Jeg vet ikke... Romvesner kanskje?"
Hæ?
fredag 19. september 2008
Abonner på:
Innlegg (Atom)