Camping

I går kom jeg hjem fra camping i Sverige. Jeg har ikke bodd på en campingplass siden jeg var på Norgesferie med mamma og pappa for 13 år siden og telt har jeg heller ikke sovet i siden en tur til Stryn sammen med en eller annen ungdomsklubb på Furuset på tidlig 90-tallet. I tillegg skulle jeg ha med meg to barn som aldri har sovet i telt før og en kjæreste som ikke har vært sammen med barna mine lenger enn ett døgn om gangen. Lovende?

Grunnen til at camping i det hele tatt kom opp som et forslag til ferie var en invitasjon fra en mye mer vant camper, min venninne fra videregående. De hadde vært på en skön campingplass like ved sjøen i fjor og skulle reise tilbake i år, sammen med sin datter. Vi hadde ingen store planer for den ene ferieuken vi hadde sammen i år, så camping langs svenskekysten hørtes ut som en god plan.

Etter to netter i telt, både regn og sol, svenske campingvogn-naboer med gitar, mer mygg enn jeg har sett hittil i år, grilling og masse skravling, så kan jeg si at jeg vil dra på camping igjen. Må bare kjøpe telt, og primus og campingbord og stoler først. Må også huske på fyrstikker (+ holde dem tørre når det regner), myggspray, biffkniver hvis man har tenkt å grille biff og MANGE kronestykker til campingdusjen.
Vi hadde det rett og slett helt topp - jeg fikk bare ikke kuttet opp biffen, måtte spørre naboene om tändstickare, har svære myggstikk som minner og var den siste i dusjkøen (fikk ikke dusjet fordi vi gikk tom for kronestykker...).

Så til den andre utfordringen: to barn med diverse raserianfall, syte-stemmer, redde for mygg, redde for småfluer, redde for mørket og ett stykk kjæreste uten særlig erfaring med små troll... Mine små må dele oppmerksomheten min og han må dele oppmerksomheten min, det kan føre til sjalusi begge veier.
Han: de er ganske bortskjemte!
Jeg: barn kan ikke bli bortskjemte på oppmerksomhet og kos.
Barna: jeg vil sitte på fanget ditt! Jeg vil sove sammen med deg, mamma! MAMMA skal hjelpe meg!
Uff, det ble noen scener i løpet av turen og av og til ganske slitsomt, men så vidt jeg vet, så har han ikke gitt oss opp ennå ;)

Jeg lurer på hvordan dette kommer til å gå. Han er den første kjæresten de har blitt introdusert for siden pappaen og jeg flyttet fra hverandre (3,5 år siden). Han har liten erfaring med barn og egentlig lite tålmodighet. Jeg har oppdratt barna, uten innblanding, i 3,5 år på min måte. Skulle gjerne hatt en fasit her... Kanskje vente litt med neste intime teltferie :)